Forskning

Mer om forskernes misnøye med SSBs utlevering av data

Fagdirektør Torstein Bye i SSB svarer på anklagene om at forskeres tilgang på registerdata er blitt vanskeligere i dagens Aftenposten​.
Han innrømmer at det er blitt dyrere å få tilgang til slike data, men mener hverken saksbehandling, vilkår eller praksis er endret de siste årene.
Hans henvisning til regelverk og personvern kan imidlertid gi en liten antydning om hvorfor så mange instituttledere er frustrerte. Behandlingstiden er blitt lengre.
Det var instituttlederne Tone Fløtten, Ingrid Helgøy, Sveinung Skule og Tanja Storsul som løftet frem saken i Aftenposten 30. oktober.
I Klassekampen og Khrono understreker Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen, at begrensningene fra SSB ikke bare treffer forskere, men også studenter ved universiteter og høgskoler.
Etter det Forskningspolitikk har brakt på det rene, er mye av årsaken til konflikten at praksis, snarere enn regelverket, i SSB er blitt endret. Søknader om tilgang på data blir vurdert mye strengere og mer restriktivt, men også mer tilfeldig, ettersom gjennomslaget ofte avhenger av hvem det er i SSB forskerne må forholde seg til.
Mens forskere tidligere kunne få utlevert et datasett for utforsking og eksperimentering, må de nå også i langt større grad komme med nøyaktige beskrivelser av hva dataene skal brukes til.
Forskerne må også slette dataene etter bruk, noe som medfører at de må betale for de samme dataene på nytt om de skulle trenge dem til annen forskning senere.
Noen av dem Forskningspolitikk har snakket med mener SSB kan ha bli bedt av Finansdepartementet om å sikre større inntjening. Det kan tyde på at det er uklarhet om SSBs rolle som serviceinstitusjon overfor forskere.
Merk at det i Finansdepartementets tildelingsbrev til SSB står eksplisitt at data til bruk i forskning skal være enkelt tilgjengelig: «Det må legges stor vekt på rask og kostnadseffektiv utlevering av mikrodata til forskere», skriver finansråden.
Per Koch, Forskningspolitikk