Forskning

Et godt budsjett for forskning og høyere utdanning blir enda bedre

Budsjettforliket mellom regjerings- og samarbeidspartiene gir en ytterligere økning i FoU-bevilgningene for 2015 på om lag 100 mill. kr. Det gir en nominell vekst på nær 8 prosent og en realvekst på 4,5 prosent. BNP-andelen ser ikke ut til å øke.
BO SARPEBAKKEN, SENIORRÅDGIVER, NIFU
bo.sarpebakken@nifu.no
Regjeringen Solberg la den 8. oktober fram et budsjettforslag for 2015 som ville innebære en samlet bevilgning til forskning og utvikling (FoU) på om lag 30 mrd. kr (se Forskningspolitikk nr. 3, 2014). Med en nominell vekst på 7,6 prosent og en realvekst på 4,2 prosent var dette et godt vekstbudsjett for FoU. Målt som andel av BNP ville den foreslåtte FoU-bevilgningen utgjøre 0,93 prosent, noe som er høyere enn noe tidligere år på 2000-tallet. Bevilgningen til høyere utdanning hadde en lavere realvekst, anslått til om lag 2 prosent.
Budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet og samarbeidspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti resulterte i at bevilgningene til FoU og høyere utdanning vokser ytterligere.
Tilleggene i samarbeidsavtalen kommer i stor grad høyere utdanning til gode. I forhold til Prop. 1 S (2014-2015) får statlige høyere utdanningsinstitusjoner en tilleggsbevilgning på 50 mill. kr i den delen av basisbevilgningen som fordeles på grunnlag av forskningsresultater (RBO), mens 4 mill. kr skal styrke basisfinansieringen av private høyere utdanningsinstitusjoner. Det opprettes 100 nye stipendiatstillinger med en samlet kostnad på 37,5 mill. kr, noe som tilsvarer 1/3 av stillingenes årskostnad. 50 av stillingene øremerkes de nye universitetene, og «private får sin andel». De kommer i tillegg til forslaget i Prop. 1 S (2014-2015) om 47 nye utdanningsstillinger som i hovedsak er tildelt høgskoler og nye universiteter. Solberg-regjeringens forslag om å kutte de høyere utdanningsinstitusjonenes basisbevilgninger med 80,5 mill. kr som følge av å gi institusjonene adgang til å kreve studieavgift fra studenter utenfor EØS-området og Sveits blir fjernet, og forslaget om studieavgift blir trukket tilbake. Det bevilges dessuten ytterligere 28,5 mill. kr til bygging av 500 flere studentboliger.
På den annen side reduseres bevilgningen til oppgradering av bygg i UH-sektoren med 10 mill. kr, og etter at det generelle bevilgningskuttet i Prop. 1 S (2014-2015) på 0,5 prosent som ledd i regjeringens effektiviserings- og avbyråkratiseringspolitikk ble økt til 0,6 prosent, øker kutteffekten for de høyere utdanningsinstitusjonene fra om lag 130 mill. kr til snaut 160 mill. kr. Budsjettavtalen sparer også inn 160 mill. kr på 2015-budsjettet som følge av endret utbetalingstakt for det nye medisin- og helsebygget ved UiT.
Samarbeidsavtalen innebærer ellers at bevilgningene til forskning på klima, miljø og miljøvennlig energi økes med 25 mill. kr og at bevilgningen til kommersialisering av forskningsresultater får en økning på 25 mill. kr ut over den allerede foreslåtte økningen på 20 mill. kr. En betydelig realnedgang i de foreslåtte bevilgningene til landbruksforskning rettes opp med et påslag i samarbeidsavtalen på 32 mill. kr, mens marin forskning tilføres ytterligere 5 mill. kr ut over en allerede foreslått vekst på 40 mill. kr. Budsjettforliket inneholder dessuten 10 mill. kr til forskning på muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser over budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet.
En foreslått vekst i Prop. 1 S (2014-2015) på 35 mill. kr til muliggjørende teknologier reduseres til 25 mill. kr i samarbeidsavtalen, og en foreslått økt bevilgning på 100 mill. kr til bygging av forskningsfartøy halveres ved å forskyve utbetalingene. 10 mill. kr fjernes fra en foreslått økning i basisbevilgningene til teknisk-industrielle institutter på vel 29 mill. kr, mens Kunnskapsdepartementets bevilgning til forskningsinstitutter økes tilsvarende.
Miljøteknologiordningen i regi av Innovasjon Norge som ble styrket med rundt 50 mill. kr i regjeringens forslag, blir tilført ytterligere 100 mill. kr gjennom budsjettavtalen. Avtalen omgjør også regjeringens forslag om ikke å videreføre norsk deltakelse i EUs jordobservasjonsprogram Copernicus. Bevilgningen til norsk kontingent er beregnet til 167 mill. kr i 2015.
NIFUs foreløpige beregninger av samarbeidsavtalens endringer gir en økning på om lag 100 mill. kr til FoU, noe som vil medføre en nominell vekst på nær 8 prosent og en realvekst på 4,5 prosent i de samlede FoU-bevilgningene i budsjettet for 2015.
Dersom prognosene for BNP i Nasjonalbudsjettet 2015 (NB15) legges til grunn, vil de anslåtte FoU-bevilgningene etter samarbeidsavtalen fremdeles utgjøre 0,93 prosent. Etter at budsjettet ble lagt fram, publiserte SSB i november en hovedrevisjon av nasjonalregnskapet som følge av nye internasjonale retningslinjer. BNP er, som følge av endringer i definisjoner og beregningsmetoder, oppjustert fra 1,5 til 2,1 prosent alle år i perioden 1995-2013. Kapitalisering av kostnader ved forskning og utvikling er blant de nye anbefalingene som i størst grad påvirker nivåøkningen av BNP.
Dersom BNP-prognosen i NB15 justeres opp tilsvarende, vil anslaget for FoU-bevilgninger utgjøre 0,91 prosent av BNP i 2015.
De nyeste konjunkturtendensene publisert av SSB i begynnelsen av desember indikerer imidlertid at BNP i 2015 vil vokse vesentlig mindre enn tidligere antatt. Det vil trolig medføre at FoU-bevilgningenes andel av BNP i 2015 vil ende på minst samme nivå som opprinnelig anslått i Solberg-regjeringens budsjettproposisjon.

NIFUs analyse av hva budsjettproposisjonen for 2015 vil bety for forskning og høyere utdanning kan leses på: http://www.nifu.no/publications/1172475/