Statsministeren inviterte til toppmøte om forskning og høyere utdanning i dag. Utgangspunktet for debatten var utfordringer og muligheter som følger av digitaliseringen. Flere deltakere påpekte behovet for å se teknologi og kultur i sammenheng.
Av Per M. Koch, Forskningspolitikk
Det forsknings- og innovasjonspolitiske toppmøtet er blitt en årlig tradisjon. Her møter statsministeren og andre statsråder representanter for forskning, næringsliv og samfunnsliv.
I dag var finansminister Siv Jensen, forsknings- og høyere utdanningsminster Iselin Nybø, olje- og energiminister Terje Søviknes, samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og fiskeriminister Per Sandberg til stede.
Nærværet av så mange ministere viser at dette er en problemstilling statsministeren tar alvorlig. Statsrådene ble også satt i arbeid, som ledere av diskusjonen rundt bordene.
Statsministeren fokuserer på digitalisering
Statsminister Erna Solberg innledet med å vise til at begrepet digitalisering ble brukt én gang i Langtidsplanen for forskning. Nå bruker vi begrepet hele tiden, påpekte hun, og tilføyde at dette sier mye om hvor raskt utviklingen har gått.
Hun lovet at begrepet vil få bred plass i neste utgave av planen, noe også forsknings- og høyere utdanningsministeren bekreftet senere under møtet.
Solberg understreket at vi må lære hele livet. Her vil høyere utdanning spille en viktig rolle.
Hun mente høy akademisk kompetanse vil være vår største styrke i møtet med digitaliseringen. Hun ba deltakerne om innspill på hvor forskningsfronten ligger i dag, hva slags kompetanse det er Norge mangler og hva slags forskningsområder vil bli viktigst i tiden som kommer.
Hun mente evnen til å omsette de teknologiske endringene til varer og løsninger er viktig.
Tepfers fremhevet det menneskelige
Camilla Tepfers, partner i det fremtidsorienterte konuslentselskapet inFuture, bidro på en god måte til å utvide perspektivene som bør ligge under digitaliseringsdebatten.
«En av tre jobber kan overtas av teknologi løpet av de neste tyve årene,» sa hun og understreket at i denne runden gjelder dette alle typer arbeid.
Hun advarte mot et rent teknologidrevet syn på konsekvensene av digitalisering.
«Vi står overfor et nytt samspill mellom mennesker og maskiner og da må vi fremme det unikt menneskelige,» sa hun. «Vi trenger unike fremtidskompetanser.»
Skaperkraft viktigst
Blant disse fremtidskompetansene vil skaperkraft være den fremste, mente Tepfers. «Ubevisst har vi et negativt forhold til kreativitet.» sa hun. «Vi forbinder det med usikkerhet.» Denne usikkerheten må vi overkomme.
Videre argumenterte hun for at samfunnet må fremme informasjonskyndighet – det vil si evnen til å finne og fortolke informasjon. Vi har en tendens til å oppsøke og tror på informasjon som vi allerede er enige i. Det er et trekk vi må overkomme.
«Fremtidkompetanse nummer tre er fordypningsevne,» sa Tepfers. «Digitalisering bidrar til distraksjoner som gjør at vi ikke jobber forbi kjedelighetspunktet.» Vi må derfor trenes i fordypningsevne.
Som fremtidskomepetanse nummer fire nevnte hun sosial kompetanse. De menneskenære oppgavene er i vekst og er viktige i nesten alle jobber.
Tepfers fikk med andre ord klart frem at digitalisering er like mye et spørsmål om samfunn og kultur som om teknologi.
«Investeringer i teknologi gir ikke umiddelbart økt produktivitet,» sa Tepfers. Hun mente vi må være problemorienterte og identifisere de problemene vi skal løse for samfunnet og bedriftenes kunder. Dette gir i følge Tepfers et behov for å koble faglig spiss med evnen til å koordinere kunnskap på tvers.
UH må ta livslang læring på alvor
Morten Dæhlen, professor i informatikk og dekan ved det matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo, identifiserte områder er det vil være behov for mer kunnskap (og med det forskning) i møtet med digitaliseringen.
Han mente for eksempel at kommunikasjon og sikkerhet er det området der samfunnets kompetanse er lavest.
Også han understreket den menneskelige dimensjonen, inklusive sosiale normer og etisk refleksjon. Det vil bli bruk for mer IKT-kompetanse, men humaniora og samfunnsfag vil også være viktige disipliner.
Han så en viktig rolle for universiteter og høgskoler innenfor livslang læring, noe som også ville gi et behov for forskningsbasert kunnskap om læring. Men han mente vi har få miljøer som kan levere helhetlige løsninger for samfunns- og næringsliv i dag.
Han så for seg et stort og langsiktig offentlig program for livslang læring.
Deling er den nye oljen
Dæhlen brukte IT-næringen i Oslo som eksempel på et miljø som ser betydningen av å flytte sammen og dele kunnskap.
«Deling er den nye oljen,» sa Dæhlen.
Digitalisering og humaniora er gjensidig muliggjørende
Camilla Serck-Hanssen, professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, viste til to områder som må inn i Langtidsplanen for forskning: digitalisering og humaniora. Disse to vil være gjensidig muliggjørende, understrekte Serck-Hansen.
Digitale verktøy har revolusjonert humanistisk forskning, påpekte hun. Her viste hun blant annet til digitalisering av bilder. Hun brukte dataprogrammer som kan gjenskapende deler av historiske bilder som et eksempel.
Hun mente humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning er en forutsetning for vellykket digitalisering.
Teknologiske nyvinninger må kobles til kunnskap om menneskets kultur, og herunder innsikt i moralske normer som våre valg bør følge.
Hun brukte autonome kjøretøyer som et eksempel på den etiske dimensjonen av digitalisering. Hvilke moralske valg skal bilen følge? spurte hun. I en kollisjon – skal bilen forsøke å berge passasjerene eller dem den kan treffe i veikanten? Her er det bruk for både juridisk og etisk kunnskap.
Delingsøkonomien
Delingsøkonomien har utfordret vår virkelighetsforståelse og vårt språk, påpekte Serck-Hanssen. Vi er ikke en gang enige om hva ordet «delingsøkonomi» betyr. Skillet mellom Airbnb og et skilt i veikanten som sier «Rom til leie» er bare en gradsforskjell.
Skillene mellom kategorier som arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende er ikke lenger treffende heller. Digitaliseringen reiser med andre ord problemer som teknologien ikke kan løse.
Hun ønsket seg virkemidler som støtter opp under forskning på områder som mulighetsgjørende teknologier.
Kongsberg Digital
Hege Skryseth, leder av Kongsberg Digital, fortalte historien om et selskap som satser stort på å bygge opp tverrgående kunnskap om digitale løsninger og deres implementering.
I 2016 etablerte Kongsbergruppen Kongsberg Digital som ett av flere forretningsområder. Gruppen forstod at konsernet stod overfor store endringer, også innenfor de eksportnæringene de opererer i.
Kongsberg Digital har i løpet av halvannet år ansatt en mengde mennesker med kompetanse på dette området, fortalte Skryseth. Mer enn 50 prosent av dem har PhD eller mastergrad. I år vil Kongsberg Digital investere 27 prosent av omsetningen i FoU.
Hun viste til behov for forskningskompetanse på områder som informatikk, kybernetikk og data science. Selskapet har har lagt stor vekt på tverrfaglighet.
Hun mente effekten av digitaliseringen kommer av at vi endrer måten vi jobber på. Som eksempel brukte hun den reduksjonen i bemanning som følger av autonomt opererte oljeplattformer og autonome skip.
Hun understreket at det er viktig å videreføre det gode og tette samarbeidet mellom industriaktører og forskningsinstitutter, både nasjonale og internasjonale.
Plattformøkonomien har gitt en betydelig omforming av forbrukerrelaterte tjenester, påpekte hun. Denne kommer nå også til industrien.
Også hun etterlyste en etter- og videreutdanningsreform. Her kan man for eksempel bruke mer utradisjonelle verktøy, mente hun, og brukt MOOCer (online kurs) som et eksempel.
Hun understreket også viktigheten av å samarbeide internasjonalt – for eksempel gjennom Horizon 2020.
Vi digitaliserer ikke for digitaliseringens skyld
Vår nye forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, innledet kort til debatten rundt bordene. Hun tok opp et av de sentrale temaene under møtet: «Vi digitaliserer ikke for digitaliseringens skyld, men fordi samfunnet skal bli bedre.» Vi må forstå menneskene som skal bruke teknologien og være problemorienterte, understreket hun.
Pressen fikk ikke være til stede under rundbords-diskusjonene, men jeg fikk en kort prat med Nybø etter møtet. Referat følger i neste post.
