Forskning

Budsjett 2014 – ny regjering styrker næringsrettet FoU

Etter at den avtroppende Stoltenberg II-regjeringen 14. oktober la fram budsjettproposisjonen for 2014, økte den nye Solberg-regjeringen FoU-bevilgningene betydelig i sin tilleggsproposisjon av 8. november, særlig til næringsrettet FoU. Budsjettavtalen mellom Regjeringen Solberg og samarbeidspartiene KrF og Venstre førte også til påplussinger.
EGIL KALLERUD, FORSKNINGSPOLITIKK
Et tilbakeblikk på budsjettutviklingen på FoU-området siden 2001 (se tabell), viser at gode vekstbudsjetter har vekslet med tilnærmet nullvekstbudsjetter i hele perioden, både i Bondevik II-regjeringens periode (2002-2005) og i årene under Stoltenberg II-regjeringen (2006-2013) (se kolonne I). Størst realvekst, vel 10 prosent, var det i 2006, da forrige regjeringsskifte skjedde.
Siden 2005 har det vært et offisielt politisk mål at den offentlige finansieringen av FoU skal utgjøre én prosent av BNP. Målt med statsbudsjettets samlede bevilgninger til FoU (kolonne III) lå status godt under målet fram til 2009, da den gjorde et kraftig hopp fra 0,76 til 0,89 prosent, først og fremst pga. finanskrisen. Etter nedgang i årene 2011-2013, vil andelen i 2014 være tilbake på toppnivået fra 2010 på 0,90 prosent.
BNP-andelen øker betydelig om også provenytapet knyttet til Skattefunn-ordningen medregnes. Som følge av foreslåtte endringer i 2014 i Skattefunn-ordningen (se neste side) vil BNP-andelen i 2014 være 0,96 prosent. Tallet er basert på svært usikre anslag for provenytap og BNP-utvikling.
Fig_side 9

Nok et regjeringsskifte med næringsrettet FoU i fokus

For FoU-området har høstens regjeringsskifte medført endringer som likner det som skjedde i 2001 og 2005 på ett punkt: i alle tre tilfeller har endringer i bevilgningene til næringsrettet FoU fra den ordinære proposisjonen til tilleggsproposisjonen vært et hovedkjennetegn. Men mønsteret i hvilken regjering som kutter og hvilken som foreslår vekst, har vært uklart og paradoksalt.
2001: Bondevik II
Da Bondevik II-regjeringen tiltrådte høsten 2001, hadde den avtroppende Stoltenberg-regjeringen lagt fram et budsjettforslag for 2002 med svært høy samlet vekst på 12 prosent. I tilleggsproposisjonen kuttet den nye Bondevik II-regjeringen i dette forslaget med 200 mill. kr, og den tok hele kuttet i bevilgningene til næringsrettet FoU, som allerede hadde en realnedgang i den ordinære budsjettproposisjonen, tross svært høy samlet vekst. 2002 var året da Skattefunn ble innført, med forventninger om betydelig bortfall av skatteinntekter (provenytap).
2005: Stoltenberg II
Da Bondevik II-regjeringen gikk av høsten 2005, etterlot også den seg et budsjettforslag for kommende år som hadde solid 10 prosent samlet vekst i FoU-bevilgningene. Det inkluderte en
kraftig vekst i de direkte bevilgningene til næringsrettet FoU, selv om det var kjent at de indirekte utgiftene knyttet til Skattefunn-ordningen ville bli betydelig høyere enn forventet. Regjeringen Bondevik II foreslo bl.a. en kraftig økning på 200 mill. kr i bevilgningene til næringsrettet FoU gjennom Forskningsrådet. Den nye Stoltenberg II-regjeringen kuttet
70 mill. kr i dette forslaget.
2013: Solberg
Denne høsten la Stoltenberg II-regjeringen fram et budsjettforslag for 2014 på det jevne med en antatt realvekst på om lag 3 prosent, men uten vekst av betydning for næringsrettet FoU. Denne gang foreslo den nye regjeringen å øke bevilgningene til FoU betydelig i forhold til den avtroppende regjeringens forslag, spesielt i næringsrettede FoU-bevilgninger, altså i motsetning til i 2001 og 2005, da det begge ganger ble kuttet i en avtroppende regjerings forslag til høy vekst i de næringsrettede FoU-bevilgningene. På samme måte som i 2006 øker de direkte FoU-bevilgningene samtidig som Skattefunn styrkes (se neste side). I 2002 ble derimot de næringsrettede FoU-bevilgningene kuttet kraftig da Skattefunn-ordningen ble innført.
Fig A_side 9
Styrket Skattefunn bidrar mye
Den styrkingen av Skattefunn-ordningen som skjer i 2014, bidrar i betydelig grad til at de offentlige FoU-utgiftenes andel av BNP bringes tett opp til én-prosentmålet. Til sammen er provenytapet i 2014 anslått å bli 300 mill. kr, eller hele 20 prosent høyere enn i 2013. Særlig gir Solberg-regjeringens forslag om å øke maksimumssatsen pr. foretak for egenutført FoU fra 5,5 til 8 mill. kr et stort utslag (160 mill. kr), mens Stoltenberg-regjeringens forslag om å fordoble maksimumsrammen for summen av innkjøpt og egenutført FoU fra 11 til 22 mill. kr, bidrar med 90 mill. kr av økningen fra 2013 til 2014.
Figuren viser at provenytapet forbundet med Skattefunn har variert betydelig fra år til år og at det etter en kraftig økning i de første årene kom en markert nedgang i 2007. Man satte da et tak for maksimum årstimetall (1850 timer) og maksimum timesats (500 kr) for egne ansatte på grunnlag av en evaluering av økonomistyringen i ordningen i regi av daværende SSØ, nå
Direktoratet for økonomistyring. Sistnevnte sats ble hevet til 530 kr i 2011. Maksimumsrammene for samlet støtte pr. foretak og for egenutført FoU på hhv. 8 mill. og 4 mill. kr var uendret fra ordningen ble innført i 2002 til 2009, da satsene ble hevet til hhv. 11 mill. kr og 5,5 mill. kr.
Fig B_side 9
Kilde: Skatteetaten/Finansdepartementet; Prop. 1 S og Prop. 1 S Tillegg 1 (Løpende priser). Tall for 2012, 2013 og 2014 er anslag.