Forskning

Bøker: Forsknings- og innovasjonspolitisk myteknusing

Mariana Mazzucato har skrevet en bok om innovasjon og økonomisk vekst med et tydelig politisk budskap: det er ikke private bedrifter, men statlige forsknings- og innovasjonsaktører som er de virkelige entreprenørene. Analyser av USAs etterkrigshistorie og Apple viser at virkeligheten er en ganske annen enn bildet som tegnes av dominerende forsknings- og innovasjonspolitiske dogmer.
EGIL KALLERUD, FORSKNINGSPOLITIKK
Mazzucato er en evolusjonær og schumpeteriansk økonom, og de som er fortrolige med denne tradisjonen, vil nikke gjenkjennende til det hun sier om hvilken rolle innovasjon og teknologi spiller for økonomisk vekst og endring. Men poengene er formulert med et særdeles tydelig politisk budskap, som krass kritikk av sentrale forsknings- og innovasjonspolitiske
dogmer og myter. Hun snur helt på hodet den mest sentrale av alle: at det først og fremst er private bedrifter under hardt konkurransepress i markedet som driver innovasjon og teknologisk utvikling. Tvert om, hevder Mazzucato, det er stat og offentlige aktører som er de sanne entreprenører. De har stått bak radikale innovasjoner, nye løsninger og nye markeder, mens private markedsaktører unnviker risiko, søker kortsiktig fortjeneste og kniper inn på investeringer i forskning, utvikling og innovasjon med usikkert utfall. Moteordet «open innovation» er et uttrykk for, og legitimering av, en tydelig utvikling i den retningen.
Belegget finner hun i USAs forskningsog innovasjonspolitikk i etterkrigstiden. Det er en myte at den kjennetegnes av at staten forholder seg passiv og tilretteleggende for å gi private aktører i frie markeder desto større spillerom til å utfolde sin innovative kapasitet. Mange føderale FoU-finansierende organer har i realiteten spilt en svært aktiv og avgjørende rolle for
at USA fikk den dominerende posisjon på forsknings- og innovasjonsområdet som landet har. Romfartsorganisasjonen NASA, Forsvarsdepartementets «forskningsråd», DARPA, Helsedepartementets National Institutes of Health (NIH) og andre føderale organer med omfattende FoU-budsjetter har drevet etterkrigstidens utvikling av nye, grunnleggende
teknologier som IKT, bioteknologi, kommunikasjonsteknologi, men også mange nye militære og sivile anvendelser av dem.
Poenget utdypes i et kapittel om Apple, som nå er selve sinnbildet på et særlig innovativt, amerikansk selskap. Men Apple har slett ikke, påviser Mazzucato, selv bidratt til å utvikle de teknologiene som selskapet er så dyktig til å integrere og kombinere i sine produkter. Det er teknologier som hun, én for én, sporer tilbake til sin opprinnelse i statlig finansierte FoU-programmer.
Den generelle politiske implikasjonen er at det kun er offentlige aktører som i tilstrekkelig grad har vilje, legitimitet og ressursmessige forutsetninger for å investere stort i FoU og innovasjon under så stor usikkerhet som langsiktig satsing på FoU for radikal innovasjon innebærer. Det er satsing som uunngåelig medfører mange, store og dyre feilslag, men som gir
desto større gevinst når den lykkes. Og det er slik satsing som nå trengs nå, særlig klima- og energiutfordringene vi står overfor kan bare løses effektivt om statens aktive, ledende og visjonære forsknings- og innovasjonspolitiske rolle gjenreises og styrkes; bare den kan være motor for radikale innovasjoner og nye teknologiske løsninger i det omfang som kreves.
Et annet kjennetegn ved gjeldende politikk er at stat, samfunn og kollektivet påtar seg (den radikale) innovasjonens risiko og kostnad, mens (et fåtall) private, markedsnære tilegner seg gevinsten (bl.a. gjennom tvilsomme skattemanøvre). Igjen er Apple eksempel. Det er et system, kjennetegnet ved «collectivization of risk, privatization of benefits». Mer av gevinsten
må tilbakeføres til fellesskapet, om det offentlige skal kunne finansiere de store investeringene i FoU og teknologutvikling som særlig klima- og energiutfordringene krever.
Som den økonom hun er, har Mazzucato mye å si om forholdet mellom teknologi og økonomi, mindre om de politiske betingelsene som særlig i USA gjorde de enorme offentlige investeringene i forskning og teknologiutvikling mulige og legitime. Troverdig kopling til spørsmål der det oppfattes å stå om «liv eller død» – kald krig, geopolitisk hegemoni, sykdom
og helse, energisikkerhet – har vært avgjørende. For å få en like aktiv og risikovillig stat til å føre an i den massive FoU- og innovasjonsinnsatsen som kreves for å løse dagens klima- og energiutfordringer og andre «store utfordringer», må også de få reell politisk status som spørsmål på «liv og død», som, f.eks., «a war on warming».
MARIANA MAZZUCATO:
THE ENTREPRENEURIAL STATE. DEBUNKING PUBLIC VS. PRIVATE SECTOR MYTHS.
Anthem Press, 2013. ISBN-10:0 85728 252 2