Forskning

Bill and Melinda Gates Foundation – en ny helsepolitisk stormakt

Gjennom sitt globale helseprogram har Bill and Melinda Gates Foundation etablert seg som en av de mest sentrale aktørene på det globale helsefeltet i dag. Stiftelsen er kjent for sitt store engasjement innenfor vaksineutvikling spesielt og teknologidrevet helseinnovasjon generelt. Til tross for sitt generelt gode rykte har stiftelsen til tider blitt møtt med skarp kritikk både fra akademikere, byråkrater og journalister. Blant annet har det vært fokus på stiftelsens manglende mandat og lite gjennomsiktige beslutningsprosesser.

FRODE HOVLAND SØREIDE, MASTER, INNOVASJONSSTUDIER
frodesoreide@live.co
Bill and Melinda Gates Foundation har  siden oppstarten i 1994 (den gang Bill H. Gates Foundation) vokst til å bli verdens største private stiftelse. Siden 1999 har stiftelsen fokusert all sin kapasitet på tre hovedprogrammer: Global Development, Global Health og United States Program. Gjennom disse programmene deler Gates Foundation ut bevilgninger til programmer og forskningsprosjekter som faller inn under stiftelsens strategiske profil.
Bredt samarbeid
Fra å ha et relativt beskjedent budsjett på 94 millioner amerikanske dollar i oppstartsåret, disponerer stiftelsen nå over 30 milliarder dollar gjennom The Bill and Melinda Gates Foundation Trust. I 2010 delte stiftelsen ut midler for nesten 2,5 milliarder dollar, hvorav nesten 1,5 gikk til global helse. Herunder kommer midler til utvikling av nye vaksiner, HIV/AIDSforskning og mødre- og barnehelse. Et annet viktig bidrag er stiftelsens store innsats for å gjøre eksisterende vaksiner tilgjengelige i utviklingsland. Dette gjøres ved å kanalisere midler gjennom Offentlig Privat Samarbeid (OPS) som GAVI og The Global Fund To Fight AIDS, Tuberculosis and Malaria (The Global Fund), som i sin tur kjøper og distribuerer store mengder vaksiner i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Gates-midler var viktige i oppstarten av disse gruppene, og Gates Foundation er representert i styrerommene til begge. Et av stiftelsens store fortrinn, som ofte blir fremhevet, er nettopp dens evne til å knytte til seg både offentlige og private aktører. Drivkraften bak dette brede samarbeidet er en erkjennelse av at Gates Foundation ikke alene er stor nok til å angripe de utfordringene som ligger i global helse. Stiftelsen har også vakt oppsikt med sine ubyråkratiske søknadsprosesser og utelukkende fokus på produkter fremfor publiseringer.
Mye er oppnådd
Bill and Melinda Gates Foundation har uten tvil hatt en enorm innvirkning på det globale helsefeltet. Den nøyaktige effekten av arbeidet som er gjort, er vanskelig å måle, ettersom alle midler blir kanalisert gjennom andre organisasjoner. På den andre siden vet vi at i årene mellom 1998 og 2007 har stiftelsen, ifølge estimater, pøst rundt 8,9 milliarder dollar inn i et dypt underfinansiert globalt helsefelt. Dette tallet er nå betydelig høyere.
Global Fund, med støtte fra Gates Foundation, rapporterer å ha behandlet 8,6 millioner mennesker for tuberkulose og har distribuert livreddende antiretrovirale medikamenter til 3,3 millioner mennesker med HIV. GAVI på sin side anslår at de har vaksinert 288 millioner barn og at fem millioner menneskeliv er spart som resultat av dette.
Med finansiering fra Gates Foundation ble The Meningitis Vaccine Project startet i 2001. Dette er et partnerskap mellom WHO og Program for Appropriate Technology in Health, en annen stor mottaker av Gates-midler. I 2005 var vaksinen klar for fase 1-testing og var i 2010 introdusert i tre land i Afrika, sub-Sahara, og 55 millioner mennesker er blitt vaksinert. Gates Foundation står bak store pengebidrag og noen betydelige medisinske fremskritt. Det som likevel ofte blir fremhevet som stiftelsens kanskje største bidrag, er dens evne til å dra med seg støttespillere fra brede lag av samfunnet inn i sine prosjekt. Dette inkluderer multinasjonale selskaper, supranasjonale organisasjoner, NGOer og regjeringer – deriblant den norske. En representant i Gates Foundation kalte dette «The multiplier effect». Dette fører med seg både penger, publisitet og kunnskap og kan resultere i nye OPSer, som nevnt ovenfor.
Mange er kritiske
Resultatene nevnt her viser bare en liten del av Gates Foundations bidrag til det globale helsefeltet, så hvordan har det seg at de likevel blir møtt med så hard kritikk?
En av de sentrale anklagene er at stiftelsen er topptung og at beslutningsprosesser er svært lite gjennomsiktige. Mye tyder på at dette stemmer. Selv om Gates Foundation har vært dyktig til å ansette høyt kvalifisert personell og knytter til seg rådgivere som er godt plassert i næringslivet, blir alle de viktigste beslutningene fattet av de tre styrelederne: Bill Gates Jr., Bill Gates Sr. og Melinda Gates – tre mennesker uten noen form for helsefaglig bakgrunn. Flere er bekymret for at informasjon om reelle behov og etterspørsel fra bakkenivå ikke når frem til ledelsen. Selv sier stiftelsen at den har mottatt rapporter om manglende forståelse mellom stiftelsen og dens partnere angående strategier og mål. Spørsmålet er ganske enkelt om styret har god nok informasjon til å fatte de beste beslutningene.
En annen kritikk har vært at stiftelsen opererer uten noe klart mandat. Den er blant annet en av initiativtakerne bak det såkalte H8 – en selvutnevnt gruppering av helserelaterte organisasjoner som skal arbeide for å nå millenniumsmålene for helse, sammen med blant andre WHO, Verdensbanken og UNICEF. I tillegg er stiftelsen representert i styret til to av de andre organisasjonene i dette fellesskapet (GAVI og The Global Fund) og er en av de største bidragsyterne til WHOs budsjett. Det er uklart både hvilket mandat en privat aktør har i en slik sammenheng og hvem man eventuelt står ansvarlig overfor, hvis noe skulle gå galt.
Stiftelsen er også blitt anklaget for å tre inn i WHOs rolle som leverandør av den normative utviklingen av den globale helseagendaen. Ansatte i WHO har anklaget stiftelsen for å dytte sine initiativ ut, til tross for stor motstand fra andre aktører og å kvele mangfoldet i den globale helseforskningen. Sistnevnte beskyldning virker spesielt urettferdig, ettersom det før Gates Foundations inntog knapt fantes midler til forskning på en del av de feltene stiftelsen har valgt å legge vekt på. I tillegg har flere kommentert at hvis det i det hele tatt ligger noe i bekymringene for at WHO taper i det normative terrenget, er det på grunn av manglende politisk ledelse i WHO og ikke et problem som ligger hos Gates Foundation.
Mer relevant er kritikken som rettes mot det forhold at en stor andel av midlene som utdeles, går til amerikanske og europeiske forskningsinstitusjoner istedenfor å bidra til kompetanseutvikling og kapasitetsbygging i utviklingsland. Stiftelsen blir også kritisert for å bidra for lite til systembygging og ha for stort fokus på teknologisk utvikling. Dette er helt tydelig en trend, men samtidig noe Gates Foundation er bevisst på, og det blir stadig satt i gang prosjekter der systembygging inngår i pakken. Samtidig kan det se ut som at stiftelsen er tilbakeholden med å knytte seg for tett til lokale regimer og skeptisk til graden av effektiviteten i slike prosjekter.
At den også er ekstremt opptatt av teknologisk utvikling, er tydelig og kanskje ikke overraskende med tanke på Bill Gates’ bakgrunn. Teknologioptimismen og lovnader om noe som kan minne om «quick fixes», har nok vært noe av bakgrunnen for stiftelsens suksess med å skape oppslutning for dens prosjekter i næringslivet og blant politikere. I mange tilfeller er det likevel ikke vanskelig å tenke seg at det er alternativer til teknologiutvikling som kan være vel så effektive og samtidig mer kostnadseffektive. Dette har vært nevnt for eksempel i sammenheng med prosjektet for utrydding av malaria.
Utålmodige optimister
Bill and Melinda Gates Foundation har på svært kort tid rukket å bli en helsepolitisk stormakt, og dens bidrag er utvilsomt betydelig på et felt som tidligere har fått altfor lite oppmerksomhet. Den har klart å samkjøre aktører som tidligere har vært lite samarbeidsvillige, og resultatene ser foreløpig lovende ut.
«Impatient Optimists» er navnet på stiftelsens egen blogg, og stiftelsen har kanskje gode grunner til å være optimistisk. Samtidig er det en fare for at utålmodigheten, teknologioptimismen og ønsket om raske, målbare resultater står i veien for mer helhetlige løsninger. Kommunikasjonen med partnerne er noe stiftelsen arbeider for å bedre, men den ugjennomsiktige beslutningsprosessen er bekymringsverdig. Samtidig er mange av samarbeidspartnerne svært fornøyde med stiftelsens fleksible og hurtige søknadsbehandling.
Mangel på mandat og ansvar er også et problem, men i et felt der behovet for finansiering er så stort, er det vanskelig å kritisere de som bidrar. Og så lenge ingenting går galt, virker det svært usannsynlig at noen kommer til å forsøke å tvinge Gates Foundation til å endre sin struktur.
Artikkelen bygger på Lisa Scordato, Frode H. Søreide & Magnus Gulbrandsen: «The Bill and Melinda Gates Foundation and global health issues» i: Meeting Global Challenges through Better Governance – International Co-operation in Science Technology and Innovation. OECD (2012), og Frode H. Søreide,«The Effect of The Bill and Melinda Gates Foundation on the Global Health Field – An Innovating Foundation in a Fragmented World». Universitetet i Oslo (2010).