Forskning

Begrenset effekt av satsing på matematikk, naturfag og teknologi

Myndighetene har lenge ønsket å styrke MNT-fagene (matematikk, naturvitenskap, teknologi). En ny rapport viser at det i begrenset grad har skjedd i praksis. Det har de siste ti årene har vært god vekst i MNT-utdanning, mens veksten i MNT-forskning har vært liten. I hovedsak har veksten vært drevet av ytre faktorer, mens institusjonenes egne strategier ser ut til å bety lite for veksten.

LIV LANGFELDT, FORSKER, NIFU
liv.langfeldt@nifu.no

Det har lenge vært bred politisk enighet i Norge om at det skal satses på MNT-fag (matematikk, naturvitenskap og teknologi). Bakgrunnen har blant annet vært lav kompetanse i realfag blant norske skoleelever, sviktende rekruttering til realfags- og ingeniørstudier og at MNT-fagenes andel av universitetenes og høgskolenes FoU-utgifter har vært synkende. Over lang tid og i mange former er det gitt politiske signaler om at MNT-fagene skal styrkes – fra den første realfagstrategien i 2002 til forskning i MNT-fag ble et kvalitativt styringsparameter i UoH-sektoren i 2014.

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har NIFU gjennomført en studie for å finne ut hvordan de politiske føringene om å prioritere MNT-fag er fulgt opp ved åtte institusjoner i UoH-sektoren (seks universiteter og høgskolene i Gjøvik og Narvik). To spørsmål står sentralt: I hvilken grad har institusjonene hatt selvstendig handlingsrom for å prioritere ressurser mellom fagområder? I hvilken grad har de brukt dette handlingsrommet til å prioritere MNT-fag?

Flere studenter, redusert FoU-andel
MNT-fagenes andel av de totale FoU-utgiftene i UoH-sektoren har økt marginalt siden 2005. Mens andelen i 2005 var 31,6 prosent, hadde den i 2011 økt til 32,2 prosent. Andelen var fortsatt på omtrent samme nivå som i 2001, da den var 32,4 prosent. Økningen er særlig knyttet til vekst i eksternfinansiert FoU, mens MNT-fagenes andel av lærestedenes FoU-utgifter over deres basisbevilgninger gikk ned fra 27,3 prosent i 2005 til 25,6 prosent i 2011. Samtidig har veksten i vitenskapelig personale vært vesentlig lavere for MNT-fagene enn for UoH-sektoren totalt. Når det gjelder FoU-utgifter til vitenskapelig utstyr, er det imidlertid MNT-fagene som har økt mest.

En betydelig vekst i antall studenter og avlagte studiepoeng i MNT-fagene står i klar kontrast til utviklingen innenfor FoU. Antall registrerte studenter i MNT-fag økte med 24 prosent fra 2003 til 2013, mens økningen var på 19 prosent totalt for alle fag. Målt i avlagte studiepoeng økte matematikk og naturvitenskap med 30 prosent og teknologi med 37 prosent, mens sektoren som helhet økte med 24 prosent.

Institusjonene har egne strategier
Ved alle de åtte institusjonene som er undersøkt, finner vi både forskningssatsinger som involverer MNT-fag, og ulike satsinger for å øke rekrutteringen til MNT-fag og styrke utdanningene. De politiske føringene gjenspeiles i mål og tiltak ved lærestedene, og det er en enighet om at MNT-fagene skal styrkes, men ikke nødvendigvis mer enn andre fag. Det er mange forskningssatsinger rettet mot (blant annet) MNT-fag, og det finnes mye engasjement og gjøres mange ulike satsinger for å øke rekrutteringen til MNT-fagene og styrke utdanningene. I ulik grad er MNT-satsing også synliggjort i institusjonenes overordnede strategier. Dette er imidlertid ofte mål knyttet til institusjonenes fagprofil og strategiske satsinger og ikke til MNT-satsingen som sådan (eksempelvis NTNUs teknisk-naturvitenskapelige profil og Universitetet i Bergens satsing på marin forskning).

Institusjonene begrunner i liten grad sine MNT-satsinger i de nasjonale føringene, men de har samme generelle begrunnelse som de nasjonale føringene: samfunnets behov for kompetanse og kunnskap, i noen tilfeller også næringslivets behov. Dokumenter på fakultetsnivå/grunnenhetsnivå viser tidvis til nasjonale føringer når det gjelder muligheten for å finansiere MNT-satsinger.

Institusjonens sentrale ledelse og styre har i de fleste tilfeller en begrenset rolle i faglige satsinger, og MNT-satsingen synes ikke å være noe unntak. Hoveddelen av arbeidet for å styrke MNT-fagene er initiativ og aktiviteter som fagmiljøene selv har initiert og har ansvar for.

Liten effekt på FoU
Tilgjengelige data viser ingen umiddelbar sammenheng mellom vektleggingen av MNT-forskning i institusjonens strategier og utviklingen i FoU-utgiftene i MNT-fag ved institusjonen. Ved tre av institusjonene med en klar strategisk MNT-profil gikk disse fagenes andel av de totale FoU-utgiftene ned fra 2001 til 2011. Ved flere andre institusjoner er derimot MNT-fagenes andel av de totale FoU-utgiftene økt betydelig i denne perioden. Vekst i FoU-utgifter finansiert over basisbevilgningen har sammenheng med vekst i eksternfinansiert FoU: gjennom med- og toppfinansiering av ekstern finansiering påvirkes utviklingen av FoU-utgifter finansiert over basisbevilgningen. Dette har større betydning for vekst i FoU-utgifter i MNT-fagene enn de institusjonelle strategienes MNT-profil og vekt på MNT-satsing.

Det er heller ingen klar sammenheng mellom de politiske føringene og vekst i antall rekrutteringsstillinger innenfor MNT-fag ved institusjonene. For fire av de åtte institusjonene som er undersøkt, er det en lavere økning i rekrutteringspersonale innenfor MNT-fag finansiert over basisbevilgningen enn det øremerkingene over statsbudsjettet skulle tilsi, mens andre har en økning i MNT-rekrutteringspersonale som overstiger øremerkingene. Generelt fremheves imidlertid de øremerkede rekrutteringsstillingene som noe av det som har vært viktigst for institusjonens mulighet til å styrke MNT-fagene.

God effekt på utdanning
MNT-satsingen synes langt på vei å ha lyktes når det gjelder studenttilstrømning og –gjennomstrømning. Alle institusjonene vi så på har hatt studentvekst i MNT-fag, og de har også langt flere nye MNT-studenter enn antallet nye studieplasser øremerket MNT-fag som institusjonen har fått tildelt. Det kan skyldes at de alle har arbeidet for å styrke MNT-studier og rekruttere studenter, men også at MNT-studier har blitt mer populære. Den største veksten i avlagte studiepoeng i MNT-fag så vi ved nye universiteter og ved institusjoner som har opprettet nye utdanninger, særlig siv.ing.-utdanninger (NMBU, Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Gjøvik). For øvrig bør det tilføyes at MNT-satsingen startet mens MNT-fagene lå lavt, og mange faktorer ligger til grunn for studentveksten i disse fagene. Vi har hatt en vekst i studenttallet etter 2007, knyttet både til større årskull og større tilbøyelighet blant de yngste til å studere, samt at finanskrisen har bidratt til større søkning til høyere utdanning.

Mange informanter påpeker et sprik mellom de generelle føringene om at institusjonene bør satse på MNT-fag og de faktiske økonomiske insentivene de har for å satse på disse fagene. Siden MNT-fag er dyrere enn de fleste andre fag, innebærer en satsing på dem at institusjonen får ekstra kostnader eller «egenandeler». Alle de studerte institusjonene – med ett unntak – viderefører helt eller delvis insentivene fra den nasjonale finansieringsmodellen i sine lokale fordelinger. Institusjonene anser dette som nødvendig, av hensyn til så vel produktivitet som rettferdighet: om så ikke skjedde vil det kunne dempe arbeidet med å bedre studentgjennomstrømmingen, søke eksterne midler og sanke publikasjonspoeng. Å omfordele det noen har arbeidet for til andre enheter ville bli oppfattet som urettferdig.

Insentivene knyttet til ekstern forskningsfinansiering oppfattes derimot som mindre problematiske og ser ut til å fungere bra for MNT-fagene. Eventuell lokal topp- og medfinansiering tas her av en felles pott ved institusjonen og innebærer dermed ikke «egenandeler» for fagmiljøene selv.

Et viktig hensyn i de lokale fordelingsmodellene er at fakultetene/fagmiljøene skal ha autonomi og økonomisk handlingsrom. Dette tilsier at den strategiske potten som fordeles av styret, er beskjeden. De lokale fordelingsmodellene begrenser mulighetene til å følge opp faglige føringer sentralt ved institusjonene. At fordelingsnøklene ligger fast forenkler budsjettprosessene og bidrar til å holde motsetninger mellom fagmiljøene på et lavere nivå.

Få gode virkemidler for faglige satsinger

Hovedbildet som framkommer i undersøkelsen, er altså at det i løpet av de siste ti årene har vært god vekst i MNT-utdanningene, mens veksten i MNT-forskningen har vært liten. I hovedsak har veksten vært drevet av ytre faktorer, spesielt studentenes utdanningsvalg, tilgang på eksterne forskningsmidler og øremerkede bevilgninger. Institusjonenes egne strategier ser ut til å bety lite for veksten, og deres evne til å omsette politiske signaler til ressurser til MNT-fag er begrenset når det ikke følger øremerkede midler med signalene. Det skyldes institusjonenes desentraliserte styringsstruktur og utstrakt videreføring av insentivene i finansieringsmodellen. Når føringene derimot følges av øremerkede midler, eksempelvis rekrutteringsstillinger, studieplasser og vitenskapelig utstyr som i MNT-satsingen, blir oppfølgingen ved institusjonene vesentlig enklere. Med et unntak for øremerking av midler synes dermed verken institusjonene selv eller departementet å ha gode virkemidler til å følge opp faglige satsinger.

Artikkelen bygger på rapporten: Langfeldt, Liv; Vabø, Agnete; Wendt, Kaja Kathrine; Solberg, Espen; Aanstad, Siri; Olsen, Bjørn Magne (2014). Satsing på matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT-fag): «Hvordan følges de politiske føringene opp ved universiteter og høgskoler?», NIFU-rapport 33-2014. Den kan leses på http://www.nifu.no/publications/