Universitetet i Oslos jubileumsår klinger snart av, og hverdagslivet vender tilbake. Det er tid for å kaste et retrospektivt lys på jubilanten. Jorunn Sem Fure, forfatter av to bind i universitetets omfattende historieverk, ser tilbake på noen store linjer og viktige begivenheter.

I anledning Universitetet i Oslos 200-årsjubileum erklærte minister for forskning og høyere utdanning Tora Aasland 2011 som Vitenskapsåret. Departementet har i løpet av året vært arrangør eller medarrangør for et trettitalls arrangementer - seminarer, konferanser og diskusjonsfora for ulike målgrupper – om et bredt spekter av temaer om forskning. Målet har vært å stimulere til bred debatt om betydningen av forskning og høyere utdanning for vekst, velferd og kulturell utvikling. Tora Aasland reflekterer i dette intervjuet over erfaringer og resultater.

I Norge som i Europa for øvrig blir det lagt vekt på å styrke sammenhengen og samspillet mellom innovasjon, forskning og utdanning. Det såkalte «kunnskapstriangelet» representerer den politiske overbygningen for bestrebelser på å oppnå tettere integrasjon mellom politikkfelter som tidligere har vært atskilt. Denne artikkelen ser på erfaringer med ett virkemiddel for å oppnå dette: doktorgrader som er knyttet til forskningssamarbeid mellom bedrifter og universiteter.

Kunskapsproduktionen vid industriellt inriktade forskningsinstitut sker i samverkan med aktörer som universitet och företag. En studie av ett svensk institutt, Ytkemiska institutet (YKI), visar hur forskningsinstitut i vår tid strategiskt utvecklar nya roller i ett föränderligt forskningslandskap. Publicering och samarbeten i projekt er ett av de strategiska redskapen för att höja synlighet och attraktivitet och för att positionera institutet bland kunder och hos finansiärer.

En omfattende spørreundersøkelse i 14 land viser at norske universitetsforskere i større grad enn sine utenlandske kolleger er orientert mot grunnforskning. De er også i mindre grad opptatt av «forskning for et bedre samfunn» og «forskning for teknologioverføring og kommersialisering». Hvorfor er det slik, og hva betyr det? Er dette et forskningspolitisk problem, eller er det snarere en styrke ved norsk universitetsforskning?

Etter at endelig manus var avlevert til min kommentar i Forskningspolitikk nr. 4, 2011 om Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten, fikk vi med rådets behandling av saken om tidlig ultralyd et sjeldent eksempel på at rådet likevel av og til ikke lykkes med å bli enig i en sak.