Efter at humanistisk og samfundsvidenskabelig forskning længe
har haft trange kår i de europæiske forskningsprogrammer, er der nu lys i horisonten for humaniora. Fokus på udfordringer og et inklusivt begrep om innovation i EUs nye Horizon 2020-program vil kræve tværfaglige og multidisciplinære løsninger, som giver humaniora gode muligheder, hævdes det i denne kronik.

Sluttrapporten for prosjektet «Et kunnskapsbasert Norge» ble lagt fram i januar i år. Torger Reve har ledet prosjektet og drøfter i denne artikkelen politiske implikasjoner og forslag til tiltak som følge av prosjektets resultater. Han ser optimistisk på framtidsutsiktene til allerede sterke og globalt orienterte næringer, mens utsiktene ikke er like gode for de nye kunnskapsnæringene. Han foreslår nye insentiver for investering i kunnskap og mener at FoU-innsatsen bør konsentreres til områder der Norge forsknings- og næringsmessig allerede står sterkt.

I undersøkelsen som Arbeidsforskningsinstituttet nylig har gjennomført om tidsbruk blant vitenskapelig ansatte i den norske universitets- og høgskolesektoren, gir de ansatte i sektoren uttrykk for et tidskrav eller en tidsnorm som et flertall mener ikke imøtekommes i dagens tidsregime – sammenhengende tid til forskning. Frustrasjonene over mangel på sammenhengende tid til forskning er ifølge forskerne som står bak undersøkelsen, uttrykk for at utfordringene knyttet til tidsbruken i denne sektoren i stor grad dreier seg om virkelighetsforståelser, selvforståelser og politiske endringsprosesser som er på kollisjonskurs med hverandre.

Universitets- og høgskoleloven krever at all norsk høyere utdanning skal være «basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap». Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) vurderer innenfor rammen av sitt tilsynsansvar for norsk høyere utdanning hvordan kravet ivaretas. På grunnlag av data fra evalueringer av profesjonsutdanninger har NOKUT gjennomført en undersøkelse som bl.a. viser stor variasjon blant utdanningene i forståelsen av FoU-basert utdanning og hvordan man realiserer kravet til FoU basert utdanning. Resultater fra undersøkelsen viser også at FoU-basens praksisrelevans og lærernes generelle FoU-kompetanse har større betydning for utdanningskvaliteten enn at lærernes egen FoU brukes i undervisningen.

Det såkalte EØS-utvalget la i januar i år fram en massiv
utredning som inneholdt en samlet vurdering av Norges
avtaler med EU. Hans Skoie mener at rapportens drøfting
av forskning er mangelfull og ukritisk, og ikke innfrir
det ambisiøse mandatet for utredningen.